|
Kilde: Wikimedia Commons |
Yrkessjåfører
har en økt risiko for ryggplager, dette er grunnet statisk
sittestilling og repetert mekanisk belastning – fartsdumper og
ujevnheter i veiene kan øke denne belastningen på korsryggen
ytterligere.
Den svenske forskningsrapporten «Bus
Drivers' Exposure To Mechanical Shocks Due To Speed Bumps» tok for seg
bussjåfører i Stockholm, og målte den mekaniske belastningen på
korsryggen i form av vibrasjonskrefter gjennom en teknisk metode som er
kalt ISO 2631-5. Denne måler vibrasjonsverdier som igjen blir brukt til å
anslå kompresjonskreftene ryggraden blir utsatt for.
Forskningen
viste at bussjåfører ofte blir utsatt for krefter som overgår det som
blir antatt å være trygg belastning – og dermed står i fare for å bli
utsatt for en rekke ryggplager, blant annet lumbago-, isjias- og
uspesifikke ryggplager, samt økt fare for lumbal prolaps. Dette er
videre bekreftet i en studie (Okunribido et al 2007) publisert i
tidsskriftet Applied Ergonomics. Annen forskning (Teschke et al 1999)
konkluderte også med at risikoen for å få disse muskel-, nerve- og
skjelettlidelsene var forhøyet selv fem år etter slik overbelastning.
En
omfattende studie for det nasjonale svenske vegvesenet (Ahlin et al
2000) viste at dårlige veiforhold spiller en omfattende rolle med tanke
på ryggvondt blant yrkessjåfører, og at dette er direkte lenket til økt
forekomst av disse helseplagene – på samme måte som fartsdumper. Dette
ble videre bekreftet av et italiensk forsøk (Lenzuni et al 2003) som
konkluderte med at hyppig asfaltering og utjevning av veier for å bedre
kjøreunderlaget var det mest effektive tiltaket for å forebygge slike
lidelser.
Det er kjent at muskuloskeletale lidelser er meget
kostbare for samfunnet, og utgjør en av hovedårsakene til sykefravær.
Sintef har, etter oppdrag fra NHO, publisert en studie i 2011, der de
har gjort en beregning av hva sykefravær kostet i form av tapt
produksjon og økte bedriftskostnader. De konkluderte med at:
... «Undersøkelsen viser et kostnadsanslag per dag på 2600 kroner, i alt 13 000 kroner for en femdagers arbeidsuke.» ...
Basert
på disse tallene kan man enkelt forstå at her er det snakk om mye
penger å spare, både for arbeidsgiver og samfunn. Her gjelder det altså å
ta tak i problemet før det går så langt at det resulterer i sykemelding
– jeg snakker altså om forebyggende tiltak, og det beste tiltaket her
er økt fysisk aktivitet.
Dessverre så kan smerter og ubehag føre
til at vi unngår fysisk aktivitet, nærmest av redsel for å gjøre det
verre. Vi blir fanget i en ond sirkel.
La oss ta en titt på et
par ting som begrenser folk sin vilje og ikke minst mulighet til å
bedrive fysisk aktivitet. Jeg tenker da spesielt på leddsmerter og
muskulære problemer; blant de aller vanligste finner vi nakke- og
korsryggsproblematikk. Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe deg
med å forebygge og behandle – med godt dokumentert forskning i ryggen.
Både nakke- og korsryggsmerte kan naturlig nok påvirke en persons evne
til å være i aktivitet og ikke minst en arbeidstakers evne til å
arbeide. Studier (Cote et al 2009) viser at kortvarige- og langvarige
nakkesmerter er direkte linket til nedsatt arbeidsproduktivitet og økt
sykefravær.
Kiropraktisk behandling går hovedsakelig ut på å
gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk
smerte, dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller
manipulasjonsteknikker, samt muskulært arbeid på involvert muskulatur.
En nylig publisert studie i Annals Internal Medicine (Bronfort et al
2012) konkluderte med at:
… «Nakkemanipulasjon og hjemmeøvelser er mer effektivt for akutte og sub-akutte nakkesmerter enn medisinering.»…
Dette betyr at kiropraktisk nakkemanipulasjon i samband med spesifikke
hjemmeøvelser for nakken har en klinisk bevist effekt når det kommer til
økt funksjon og smertelindring. Dette kan igjen være med på å senke
sykefravær og forhindre nedsatt arbeidsproduktivitet, som kan oppstå
grunnet slike diagnoser, og dermed være med på å spare helse-Norge for
betydelige utgifter.
Det er definitivt mye lettere å komme i gang med trening når disse underliggende plagene er tatt hånd om.
Hvis
vi går tilbake til utgangspunktet for denne artikkelen kan det nevnes
at kjøretøyets størrelse, støtdempere og generell mekanisk tilstand er
faktorer som alle spiller inn på risiko – da med tanke på at et større
kjøretøy, med dårlige støtdempere og dårlig mekanisk stand vil gi
sjåføren (og passasjerene) større kompresjonsbelastninger.
Det er
naturlig å gå utfra at det ikke bare er yrkessjåfører, men også
befolkning involvert i regelmessig pendlertrafikk som blir negativt
påvirket av dette problemet – noe som igjen stiller større krav til godt
veivedlikehold. For hvis bedre veier kan resultere i mindre sykefravær
og dermed mindre samfunnskostnader, så er dette en viktig faktor som bør
vektlegges når blant annet stats- og kommunebudsjetter settes opp.
Så,
hvis bussjåføren din mot all formodning skulle være litt sur en dag,
ikke glefs tilbake, men gi ham heller et vennskapelig smil – for han har
nok litt vondt i ryggen.
Referanser:
Ahlin,
K., Granlund, J. & Lundström, R. (2000). ”Whole-body Vibration When
Riding on Rough Roads – A shocking Study,” Swedish National Road
Administration, Vol. 31E. Internet 2007-10-02:
http://www.vv.se/filer/skakstudie.pdf.
Bronfort G. et al (2012).
Spinal Manipulation, Medication, or Home Exercise With Advice for Acute
and Subacute Neck Pain. A Randomized Trial. Annals of Internal Medicine.
January 3, 2012, vol. 156 no. 1 Part 1 1-10.
Granlund, J. & Brandt, A. ”Bus Driver’s Exposure to Mechanical Shocks Due To Speed Bumps.”
Lenzuni,
P. & Pieroni, A. (2003). “Lifetime exposure of bus drivers to
shocks and impulsive acceleration,” 10th Int. Congress on Sound and
Vibration, Stockholm, Sweden.
Okunribido, O. O., Shimbles, S. J.,
Magnusson, M. & Pope, M. (2007). “City bus driving and low back
pain: A study of the exposures to posture demands, manual materials
handling and whole-body vibration,” Applied Ergonomics 38, pp 29 – 38.
Teschke,
K., Nicol, A-M., Davies, H. & Ju, S. (1999). “Whole Body Vibration
and Back Disorders Among Motor Vehicle Drivers and Heavy Equipment
Operators: A Review of the Scientific Evidence".
Når ‘humpetitten, humpetatten’ gir ryggvondt
av kiropraktor Alexander Andorff (MNKF) v/ Kiropraktorhuset Elverum. Publisert i HA (Hamar Arbeiderblad) 29.10.2012