 |
| Kilde: Wikimedia Commons |
Yrkessjåfører har en økt risiko for ryggplager, dette er grunnet statisk sittestilling og repetert mekanisk belastning – fartsdumper og ujevnheter i veiene kan øke denne belastningen på korsryggen ytterligere.
Den svenske forskningsrapporten «Bus Drivers' Exposure To Mechanical Shocks Due To Speed Bumps» tok for seg bussjåfører i Stockholm, og målte den mekaniske belastningen på korsryggen i form av vibrasjonskrefter gjennom en teknisk metode som er kalt ISO 2631-5. Denne måler vibrasjonsverdier som igjen blir brukt til å anslå kompresjonskreftene ryggraden blir utsatt for.
Forskningen viste at bussjåfører ofte blir utsatt for krefter som overgår det som blir antatt å være trygg belastning – og dermed står i fare for å bli utsatt for en rekke ryggplager, blant annet lumbago-, isjias- og uspesifikke ryggplager, samt økt fare for lumbal prolaps. Dette er videre bekreftet i en studie (Okunribido et al 2007) publisert i tidsskriftet Applied Ergonomics. Annen forskning (Teschke et al 1999) konkluderte også med at risikoen for å få disse muskel-, nerve- og skjelettlidelsene var forhøyet selv fem år etter slik overbelastning.
En omfattende studie for det nasjonale svenske vegvesenet (Ahlin et al 2000) viste at dårlige veiforhold spiller en omfattende rolle med tanke på ryggvondt blant yrkessjåfører, og at dette er direkte lenket til økt forekomst av disse helseplagene – på samme måte som fartsdumper. Dette ble videre bekreftet av et italiensk forsøk (Lenzuni et al 2003) som konkluderte med at hyppig asfaltering og utjevning av veier for å bedre kjøreunderlaget var det mest effektive tiltaket for å forebygge slike lidelser.
Det er kjent at muskuloskeletale lidelser er meget kostbare for samfunnet, og utgjør en av hovedårsakene til sykefravær. Sintef har, etter oppdrag fra NHO, publisert en studie i 2011, der de har gjort en beregning av hva sykefravær kostet i form av tapt produksjon og økte bedriftskostnader. De konkluderte med at:
... «Undersøkelsen viser et kostnadsanslag per dag på 2600 kroner, i alt 13 000 kroner for en femdagers arbeidsuke.» ...
Basert på disse tallene kan man enkelt forstå at her er det snakk om mye penger å spare, både for arbeidsgiver og samfunn. Her gjelder det altså å ta tak i problemet før det går så langt at det resulterer i sykemelding – jeg snakker altså om forebyggende tiltak, og det beste tiltaket her er økt fysisk aktivitet.
Dessverre så kan smerter og ubehag føre til at vi unngår fysisk aktivitet, nærmest av redsel for å gjøre det verre. Vi blir fanget i en ond sirkel.
La oss ta en titt på et par ting som begrenser folk sin vilje og ikke minst mulighet til å bedrive fysisk aktivitet. Jeg tenker da spesielt på leddsmerter og muskulære problemer; blant de aller vanligste finner vi nakke- og korsryggsproblematikk. Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe deg med å forebygge og behandle – med godt dokumentert forskning i ryggen. Både nakke- og korsryggsmerte kan naturlig nok påvirke en persons evne til å være i aktivitet og ikke minst en arbeidstakers evne til å arbeide. Studier (Cote et al 2009) viser at kortvarige- og langvarige nakkesmerter er direkte linket til nedsatt arbeidsproduktivitet og økt sykefravær.
Kiropraktisk behandling går hovedsakelig ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte, dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt muskulært arbeid på involvert muskulatur. En nylig publisert studie i Annals Internal Medicine (Bronfort et al 2012) konkluderte med at:
… «Nakkemanipulasjon og hjemmeøvelser er mer effektivt for akutte og sub-akutte nakkesmerter enn medisinering.»…
Dette betyr at kiropraktisk nakkemanipulasjon i samband med spesifikke hjemmeøvelser for nakken har en klinisk bevist effekt når det kommer til økt funksjon og smertelindring. Dette kan igjen være med på å senke sykefravær og forhindre nedsatt arbeidsproduktivitet, som kan oppstå grunnet slike diagnoser, og dermed være med på å spare helse-Norge for betydelige utgifter.
Hvis vi går tilbake til utgangspunktet for denne artikkelen kan det nevnes at kjøretøyets størrelse, støtdempere og generell mekanisk tilstand er faktorer som alle spiller inn på risiko – da med tanke på at et større kjøretøy, med dårlige støtdempere og dårlig mekanisk stand vil gi sjåføren (og passasjerene) større kompresjonsbelastninger.
Det er naturlig å gå utfra at det ikke bare er yrkessjåfører, men også befolkning involvert i regelmessig pendlertrafikk som blir negativt påvirket av dette problemet – noe som igjen stiller større krav til godt veivedlikehold. For hvis bedre veier kan resultere i mindre sykefravær og dermed mindre samfunnskostnader, så er dette en viktig faktor som bør vektlegges når blant annet stats- og kommunebudsjetter settes opp.
Så, hvis bussjåføren din mot all formodning skulle være litt sur en dag, ikke glefs tilbake, men gi ham heller et vennskapelig smil – for han har nok litt vondt i ryggen.
Referanser:
Ahlin, K., Granlund, J. & Lundström, R. (2000). ”Whole-body Vibration When Riding on Rough Roads – A shocking Study,” Swedish National Road Administration, Vol. 31E. Internet 2007-10-02: http://www.vv.se/filer/skakstudie.pdf.
Bronfort G. et al (2012). Spinal Manipulation, Medication, or Home Exercise With Advice for Acute and Subacute Neck Pain. A Randomized Trial. Annals of Internal Medicine. January 3, 2012, vol. 156 no. 1 Part 1 1-10.
Granlund, J. & Brandt, A. ”Bus Driver’s Exposure to Mechanical Shocks Due To Speed Bumps.”
Lenzuni, P. & Pieroni, A. (2003). “Lifetime exposure of bus drivers to shocks and impulsive acceleration,” 10th Int. Congress on Sound and Vibration, Stockholm, Sweden.
Okunribido, O. O., Shimbles, S. J., Magnusson, M. & Pope, M. (2007). “City bus driving and low back pain: A study of the exposures to posture demands, manual materials handling and whole-body vibration,” Applied Ergonomics 38, pp 29 – 38.
Teschke, K., Nicol, A-M., Davies, H. & Ju, S. (1999). “Whole Body Vibration and Back Disorders Among Motor Vehicle Drivers and Heavy Equipment Operators: A Review of the Scientific Evidence".
Når ‘humpetitten, humpetatten’ gir ryggvondt
av kiropraktor Alexander Andorff (MNKF) v/ Kiropraktorhuset Elverum. Publisert i HA (Hamar Arbeiderblad) 29.10.2012
