Behandling av jumpers knee / patella tendinopati med eksentrisk styrketrening.

'Ligamentum patella' viser patellasenen. Det er
en vevsendring i denne senen som legger
grunnlag for jumpers knee.

 "Hva er jumpers knee, og hvordan blir jeg kvitt det?" Jumpers knee er et begrep som beskriver en seneoverbelastning i patellasenen - det er den senen som binder fremre lårmuskel (quadriceps) sammen med det indre leggbeinet som kalles tibia. Senen går via kneskålen, eller patella, og kalles derfor for patellasenen. Siden problemet er en vevsendring i denne senen, altså en tendinopati, blir lidelsen også kalt for patella tendinopati. Smerten vil normalt sett være i underkant av kneskålen, men kan også forekomme i quadriceps-festet på oversiden.

Den behandlingsformen som per dags dato kanskje har mest evidens bak seg i forskning på dette spesifikke problemet, er eksentrisk styrketrening. Jeg vil gå nærmere i detalj på hva dette innebærer senere i artikkelen. Andre behandlingsformer er redusert treningsbelastning, trykkbølgebehandling, laserbehandling - fra et biomekanisk perspektiv kan det være nyttig å undersøke funksjonell fotstilling, ankel og kne.


"Hvordan fikk jeg jumpers knee?"
Jumpers knee oppstår grunnet overbelastning av knestrekkeren (quadriceps), da gjerne i forbindelse med sport som innebærer mye hopping og eksplosive bevegelser. Atleter innenfor basketball, volleyball og lignende idretter er spesielt utsatt. Overbelastningen finner gjerne sted over lengre tid, men uten at personen som opplever symptomene tar disse på fullt alvor. Dermed blir problemet større enn det egentlig burde ha vært grunnet at mikroriftene i senene ikke får tid til å gro.


"Klassifisering av jumpers knee?"
Jumpers knee kan klassifiseres i 4 forskjellige stadier:

1. Smerte etter aktivitet, men uten dysfunksjon.
2. Smerte ved og etter aktivitet, men utøveren kan fortsatt bedrive idretten sitt på et submaksimalt nivå.
3. Smerte ved og etter aktivitet, med økende dysfunksjon som gjør aktivitet vanskelig.
4. Rift eller ruptur av patellasenen - som mest sannsynlig vil kreve kirurgi.
   

Eksplosive surfebevegelser stiller store krav til knær, og det er dermed
viktig for en surfer å gjøre skadeforebyggende knetrening.

"Eksentrisk styrketrening - hva er det, og hvordan kan det hjelpe meg med mitt Jumpers Knee?"
Dette er en måte å trene på der muskelen blir lengre mens man gjør repetisjonen. Det er kanskje litt vanskelig å se for seg, men hvis vi tar en knebøy bevegelse som eksempel, da blir muskelen (knestrekkeren - quadriceps) lengre når vi bøyer oss ned, og kortere når vi reiser oss opp igjen (konsentrisk bevegelse).

Eksentrisk styrketrening benyttes for å behandle tendinopati i patellasenen, men også ved achilles tendinopati. Måten det fungerer på er at senevevet blir stimulert til å produsere nytt bindevev grunnet den jevne, kontrollerte belastningen på senen - dette nye bindevevet vil dermed med tiden erstatte det gamle, skadede vevet.

En større systematisk gjennomgang av studier (metastudie), publisert 2007 i Journal of Athletic Training (Wasielewski & Kotsko), tok for seg 27 RCT (randomized controlled trial) studier som falt innenfor deres inkluderings-kriterier. Dette var alle studier som tok for seg eksentrisk styrketrening, og dens effekt på tendinopatier. 

Studien konkluderte med at, og jeg siterer:

... "Current research indicates that eccentric exercise is an effective form of treatment for lower extremity tendinoses, but little evidence suggests that it is superior to other forms of therapeutic exercise, such as concentric exercise or stretching. Eccentric exercise may produce better outcomes than some treatments, such as splinting, nonthermal ultrasound, and friction massage, and be most effective during a respite from activity-related loading." ...


Ekstentrisk styrketrening er effektivt for å behandle tendinopatier (både i patellasenen og achilles), men om det er betydelig mer effektivt enn konsentrisk trening og uttøyningsprogrammer er uvisst. Det sies også at behandlingen bør benyttes sammen med en pause fra provoserende øvelser. Senere i konklusjonen nevner de at:

... "We also recommend that clinicians follow the eccentric exercise protocol devised by Alfredson et al ³⁵ and have patients rest for 4 to 6 weeks for optimal reduction of tendinosis symptoms. These recommendations are based on the best current evidence and are likely to be refined as more evidence arises." ...

Pasienten bør altså, i tillegg til den eksentriske styrketreningen, forsøke å hvile det involverte området i 4-6 uker for optimal reduksjon av tendinopati symptomene.


"Hvordan kan jeg gjøre eksentrisk styrketrening for mitt Jumpers Knee problem?" 
Her har du et eksempel på hvordan du bør gjøre eksentrisk knebøy for jumpers knee. Jeg benytter meg av øvelse protokollen utarbeidet av Alfredson et al (se diagram under). Den benytter seg av et skråbrett stilt til 15-20 grader (du står i lett nedoverbakke), deretter tar du isotoniske, eksentriske knebøy bevegelser, stående på det vonde benet - der du legger en naturlig belastning på patellasenen. Når du reiser opp igjen, setter du det friske benet ned for å avlaste (viktig). Vi tar 15 repetisjoner over 3 sett, ta gjerne en 30sek - 1 minutt pause i mellom hvert sett. Intensiteten skal være høy nok til å gi et visst ubehag over problemområdet, men hvis det blir for vondt bør du slutte.

Programmet skal gjøres daglig over en 8 ukers periode. Skadefri har utviklet et flott program der de går igjennom vanlige feil og lignende - dette programmet kan finnes HER i pdf-format (skriv ut og heng det på kjøleskapet). 

Lykke til! Still gjerne spørsmål hvis du har noen.

Mvh.
Kiropraktor Alexander Andorff



Referanser:

"Does Eccentric Exercise Reduce Pain and Improve Strength in Physically Active Adults With Symptomatic Lower Extremity Tendinosis? A Systematic Review." J Athl Train. 2007 Jul-Sep; 42(3): 409–421. Noah J Wasielewski, PhD, ATC, CSCS^* and Kevin M Kotsko, MEd, ATC^†

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1978463/#i1062-6050-42-3-409-b35

Skadefri - treningsprogram
Jumpers knee program (anbefales)

Hvor effektivt er pre-operativ trening for pasienter som avventer kne- eller hofteoperasjoner?

"Bør jeg trene før en kne- eller hofteoperasjon?" er et spørsmål man som kliniker kan høre fra tid til annen, og selv om rehabiliteringstrening i regi av faglærte rettet mot kne og hofte generelt er positivt, noe flere gode studier har vist (Gill & McBurney 2009), har nyere forskning satt et visst spørsmålstegn ved nytten av preoperativ trening før en kneoperasjon. Hvis du avventer hofteoperasjon derimot, er det bare å få noen gode spesifikke øvelser fra din kiropraktor, manuellterapeut eller fysio - for det vil nemlig øke funksjonen og minske smertene, noe som igjen vil gjøre det lettere for deg å komme tilbake til full vigør etter operasjonen. La oss ta en titt på en av de største metastudiene som er gjort innenfor dette området per dags dato.

En nyere systematisk metaanalyse (Gill & McBurney), publisert i januar 2013, tok for seg 18 studier som falt innenfor deres inklusjonskriterier. Formålet med studien var, å jeg siterer direkte fra artikkelen:


... "To investigate the preoperative effects of exercise-based interventions on pain and physical function for people awaiting joint replacement surgery of the hip or knee." ...


De intervensjonene som ble inkludert i søket var fysioterapi, hydroterapi og rehabiliteringstrening. Søket var også rettet direkte mot pasienter som allerede har gått igjennom en lengre undersøkelsesprosess, og som allerede har blitt satt opp for operasjon. Det snakkes dermed om temmelig tunge kne- eller hofteskader.

Som nevnt mot begynnelsen av artikkelen viste studien positive aspekter ved preoperativ trening før hofteoperasjoner, med statistisk signifikant bedring innenfor selv-rapportert smerte, selv-rapportert funksjon, gange og muskel styrke. Her ønsker jeg også å nevne at det samme forskerparet gjorde RCT (randomized controlled trial) i 2009, der de sammenlignet vannbaserte versus landbaserte øvelser for både kne- og hofteskader. Det ble her rapportert bedret funksjon i begge grupper, men øvelser gjort i et basseng, der pasienten slapp å forholde seg til gravitasjonen på samme måte som på land, var mer effektive med tanke på å redusere hoftesmerte.



 Tilbake til metaanalysen publisert i 2013, som er en betydelig tyngre studie sammenlignet med en RCT, og resultatene. Dessverre kunne man ikke se like positive aspekter ved preoperativ trening før kneoperasjoner, da det ikke ble funnet en statistisk signifikant endring på dette området.


Studien konkluderte dermed med:

... "Exercise-based interventions can reduce pain and improve physical function for people awaiting hip replacement surgery but not knee replacement surgery." ...


Altså, som nevnt ovenfor, at preoperativ trening ser ut til å være mest nyttig før hofteoperasjoner, men at den samme effekten ikke kan sees for de som skal igjennom kneoperasjoner. Allikevel, er det flere andre studier som har vist effekt på nedsatt smerte innenfor dette området, da som oftest ved spesifikke land- og vannbaserte øvelser - så ikke legg treningsskoene på hyllen med engang. Så lenge du trener ergonomisk riktig og hører på kroppen din, gjør du alltid mer bedring enn skade.

Hvis du ønsker å lese mer om denne studien kan du trykke på lenken under i referansene. Still gjerne også eventuelle spørsmål du måtte ha i kommentarfeltet under.

Mvh.
Kiropraktor Alexander Andorff


Referanse:

Does exercise reduce pain and improve physical function before hip or knee replacement surgery? A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials.

Arch Phys Med Rehabil. 2013 Jan;94(1):164-76. doi: 10.1016/j.apmr.2012.08.211. Epub 2012 Sep 4.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22960276
(Full tekst tilgjengelig via elsevier)

Land-based versus pool-based exercise for people awaiting joint replacement surgery of the hip or knee: results of a randomized controlled trial.

Arch Phys Med Rehabil. 2009 Mar;90(3):388-94. doi: 10.1016/j.apmr.2008.09.561.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19254601

Kiropraktikk og behandling av kolikk

Kolikk oppstår oftest i den første måneden av livet.

En ny studie publisert i Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics (oktober 2012) undersøkte effekten av kiropraktorbehandling på spedbarn med kolikk. 104 barn, alle yngre enn 8 uker, tok del i studien; en såkalt randomized controlled trial (RCT).

Studien konkluderte med at:

... "In this study, chiropractic manual therapy improved crying behavior in infants with colic. The findings showed that knowledge of treatment by the parent did not appear to contribute to the observed treatment effects in this study. Thus, it is unlikely that observed treatment effect is due to bias on the part of the reporting parent." ...

Dette er meget positive resultater, og viser at kiropraktisk behandling har en positiv effekt på spedbarn som lider av kolikk, da i form av mindre gråt og bedret atferd.

Den medisinske definisjonen på kolikk er:

"a condition of a healthy baby in which it shows periods of intense, unexplained fussing/crying lasting more than 3 hours a day, more than 3 days a week for more than 3 weeks." (Wessel et al)

Så hvis baby'en din gråter mer enn 3 timer om dagen, 3 dager i uken i over 3 uker - så er det altså stor sannsynlighet for at din lille lider av spedbarnskolikk.


Referanser:

Joyce E. Miller, BS, DC., David Newell, PhD., Jennifer E. Bolton, PhD. Efficacy of Chiropractic Manual Therapy on Infant Colic: A Pragmatic Single-Blind, Randomized Controlled Trial. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics. Volume 35, Issue 8 , Pages 600-607, October 2012

http://www.jmptonline.org/article/PIIS0161475412001613/abstract?rss=yes

Wessel, MA; Cobb, JC; Jackson, EB; Harris Jr, GS; Detwiler, AC (1954). "Paroxysmal fussing in infancy, sometimes called colic". Pediatrics 14 (5): 421–35.

Når ‘humpetitten, humpetatten’ gir ryggvondt

Kilde: Wikimedia Commons

Yrkessjåfører har en økt risiko for ryggplager, dette er grunnet statisk sittestilling og repetert mekanisk belastning – fartsdumper og ujevnheter i veiene kan øke denne belastningen på korsryggen ytterligere. 


Den svenske forskningsrapporten «Bus Drivers' Exposure To Mechanical Shocks Due To Speed Bumps» tok for seg bussjåfører i Stockholm, og målte den mekaniske belastningen på korsryggen i form av vibrasjonskrefter gjennom en teknisk metode som er kalt ISO 2631-5. Denne måler vibrasjonsverdier som igjen blir brukt til å anslå kompresjonskreftene ryggraden blir utsatt for.

Forskningen viste at bussjåfører ofte blir utsatt for krefter som overgår det som blir antatt å være trygg belastning – og dermed står i fare for å bli utsatt for en rekke ryggplager, blant annet lumbago-, isjias- og uspesifikke ryggplager, samt økt fare for lumbal prolaps. Dette er videre bekreftet i en studie (Okunribido et al 2007) publisert i tidsskriftet Applied Ergonomics. Annen forskning (Teschke et al 1999) konkluderte også med at risikoen for å få disse muskel-, nerve- og skjelettlidelsene var forhøyet selv fem år etter slik overbelastning.

En omfattende studie for det nasjonale svenske vegvesenet (Ahlin et al 2000) viste at dårlige veiforhold spiller en omfattende rolle med tanke på ryggvondt blant yrkessjåfører, og at dette er direkte lenket til økt forekomst av disse helseplagene – på samme måte som fartsdumper. Dette ble videre bekreftet av et italiensk forsøk (Lenzuni et al 2003) som konkluderte med at hyppig asfaltering og utjevning av veier for å bedre kjøreunderlaget var det mest effektive tiltaket for å forebygge slike lidelser.

Det er kjent at muskuloskeletale lidelser er meget kostbare for samfunnet, og utgjør en av hovedårsakene til sykefravær. Sintef har, etter oppdrag fra NHO, publisert en studie i 2011, der de har gjort en beregning av hva sykefravær kostet i form av tapt produksjon og økte bedriftskostnader. De konkluderte med at:


... «Undersøkelsen viser et kostnadsanslag per dag på 2600 kroner, i alt 13 000 kroner for en femdagers arbeidsuke.» ...


Basert på disse tallene kan man enkelt forstå at her er det snakk om mye penger å spare, både for arbeidsgiver og samfunn. Her gjelder det altså å ta tak i problemet før det går så langt at det resulterer i sykemelding – jeg snakker altså om forebyggende tiltak, og det beste tiltaket her er økt fysisk aktivitet.

Dessverre så kan smerter og ubehag føre til at vi unngår fysisk aktivitet, nærmest av redsel for å gjøre det verre. Vi blir fanget i en ond sirkel.

La oss ta en titt på et par ting som begrenser folk sin vilje og ikke minst mulighet til å bedrive fysisk aktivitet. Jeg tenker da spesielt på leddsmerter og muskulære problemer; blant de aller vanligste finner vi nakke- og korsryggsproblematikk. Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe deg med å forebygge og behandle – med godt dokumentert forskning i ryggen. Både nakke- og korsryggsmerte kan naturlig nok påvirke en persons evne til å være i aktivitet og ikke minst en arbeidstakers evne til å arbeide. Studier (Cote et al 2009) viser at kortvarige- og langvarige nakkesmerter er direkte linket til nedsatt arbeidsproduktivitet og økt sykefravær.

Kiropraktisk behandling går hovedsakelig ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte, dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt muskulært arbeid på involvert muskulatur. En nylig publisert studie i Annals Internal Medicine (Bronfort et al 2012) konkluderte med at:


… «Nakkemanipulasjon og hjemmeøvelser er mer effektivt for akutte og sub-akutte nakkesmerter enn medisinering.»… 


Dette betyr at kiropraktisk nakkemanipulasjon i samband med spesifikke hjemmeøvelser for nakken har en klinisk bevist effekt når det kommer til økt funksjon og smertelindring. Dette kan igjen være med på å senke sykefravær og forhindre nedsatt arbeidsproduktivitet, som kan oppstå grunnet slike diagnoser, og dermed være med på å spare helse-Norge for betydelige utgifter.

Det er definitivt mye lettere å komme i gang med trening når disse underliggende plagene er tatt hånd om.

Hvis vi går tilbake til utgangspunktet for denne artikkelen kan det nevnes at kjøretøyets størrelse, støtdempere og generell mekanisk tilstand er faktorer som alle spiller inn på risiko – da med tanke på at et større kjøretøy, med dårlige støtdempere og dårlig mekanisk stand vil gi sjåføren (og passasjerene) større kompresjonsbelastninger.

Det er naturlig å gå utfra at det ikke bare er yrkessjåfører, men også befolkning involvert i regelmessig pendlertrafikk som blir negativt påvirket av dette problemet – noe som igjen stiller større krav til godt veivedlikehold. For hvis bedre veier kan resultere i mindre sykefravær og dermed mindre samfunnskostnader, så er dette en viktig faktor som bør vektlegges når blant annet stats- og kommunebudsjetter settes opp.


Så, hvis bussjåføren din mot all formodning skulle være litt sur en dag, ikke glefs tilbake, men gi ham heller et vennskapelig smil – for han har nok litt vondt i ryggen.



Referanser:
Ahlin, K., Granlund, J. & Lundström, R. (2000). ”Whole-body Vibration When Riding on Rough Roads – A shocking Study,” Swedish National Road Administration, Vol. 31E. Internet 2007-10-02: http://www.vv.se/filer/skakstudie.pdf.
Bronfort G. et al (2012). Spinal Manipulation, Medication, or Home Exercise With Advice for Acute and Subacute Neck Pain. A Randomized Trial. Annals of Internal Medicine. January 3, 2012, vol. 156 no. 1 Part 1 1-10.
Granlund, J. & Brandt, A. ”Bus Driver’s Exposure to Mechanical Shocks Due To Speed Bumps.”
Lenzuni, P. & Pieroni, A. (2003). “Lifetime exposure of bus drivers to shocks and impulsive acceleration,” 10th Int. Congress on Sound and Vibration, Stockholm, Sweden.
Okunribido, O. O., Shimbles, S. J., Magnusson, M. & Pope, M. (2007). “City bus driving and low back pain: A study of the exposures to posture demands, manual materials handling and whole-body vibration,” Applied Ergonomics 38, pp 29 – 38.
Teschke, K., Nicol, A-M., Davies, H. & Ju, S. (1999). “Whole Body Vibration and Back Disorders Among Motor Vehicle Drivers and Heavy Equipment Operators: A Review of the Scientific Evidence". 

Når ‘humpetitten, humpetatten’ gir ryggvondt 

av kiropraktor Alexander Andorff (MNKF) v/ Kiropraktorhuset Elverum. Publisert i HA (Hamar Arbeiderblad) 29.10.2012

Kiropraktor: Hva er en kiropraktor? Hva gjør en kiropraktor?

Hva er en kiropraktor? Foto: Wikimedia

Hva er en kiropraktor?
Ja, hva er egentlig en kiropraktor? En kiropraktor er en spesialist på å behandle smerter / plager som oppstår grunnet dysfunksjon i bevegelsesapparatet og nervesystemet. Kiropraktorer utreder og behandler muskelskjelettlidelser og smerter i rygg, nakke og skulder, hodepine, migrene, svimmelhet, arm-/håndsmerter, beinsmerter, hofte- og bekkensmerter.

Kiropraktisk behandling har som hovedmål å redusere smerte, fremme generell helse samt øke livskvalitet ved å gjenopprette- og normalisere funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystemet. Behandlingen som blir gitt er alltid utarbeidet utifra pasientens totale helsesituasjon og helhetsperspektiv. Kiropraktoren benytter en rekke behandlingsmetoder der det hovedsaklig benyttes hendene for å gjenopprette normal funksjon. En av de mest kjente av disse er manipulasjonsbehandling; med andre ord spesifikke leddkorreksjoner.



- Vanlige spørsmål som ofte stilles:

Hvor lang utdanning har en kiropraktor?
Kiropraktorutdanningen er på fem år (mastergradsnivå). Deretter følger ett år i turnustjeneste før det gis autorisasjon som kiropraktor.

Er det noen refusjon på behandling hos kiropraktor?
Ja, kiropraktorpasienter får trygderefusjon på inntil 14 konsultasjoner per år. Dette beløpet trekkes ifra automatisk, som gjør at kiropraktoren kan sette en lavere egenandelspris for undersøkelse og behandling.


Har en kiropraktor sykemeldingsrett?
Ja, en kiropraktor kan sykemelde i inntil 12 uker.

Dekker forsikringen min kiropraktor behandling?
Majoriteten av private helseforsikringer dekker kiropraktorbehandling. Les igjennom retningslinjene hos din forsikrer eller ta kontakt med dem for å se om din forsikring omfatter denne typen behandling.

Smertestillende: - Tar jeg for mye smertestillende?

- "Tar jeg for mye smertestillende?" er nok et spørsmål mange av oss her i Norge bør ta å spørre oss selv. I VG den 10.juni kunne vi nemlig lese at 1 av 8 nordmenn går på smertestillende til enhver tid. Dette er en dobling på bruk av smertestillende medikamenter over 6 år. En skremmende utvikling.

Flere eksperter har uttalt seg i denne artikkelen, blant annet kiropraktor Kasper Vincent Myhrvold, som stiller seg kritiske til denne utviklingen. Han uttalte følgende:

"- Når man har smerter betyr det at noe er galt, da bidrar smertestillende til å skjule årsaken – ikke å bli kvitt smertene." (Kiropraktoren presiserer videre i et intervju til NRK Dagsrevyen samme dag at smertestillende medisiner helst bør brukes som en målrettet kur i et behandlingsopplegg der årsaken til problemet er fastslått)

Myhrvold understreker hermed at smertesignaler er kroppens måte å melde fra om dysfunksjon; at det er noe i kroppens maskineri som ikke stemmer, rett og slett. For å bruke en metafor, la oss ta for oss en fuktskade på badet som har utviklet seg til sopp på veggene. Denne skaden vil ikke gå over selv om eieren maler over denne med maling, det eneste dette oppnår er å midlertidig skjule denne fra det nakne øye, mens under malingen vokser problemet seg stadig større og større.

For å kvitte oss med smertesignaler må vi ta tak i det som kroppen prøver å fortelle oss. Avhengig av smerteområde er det viktig å oppsøke fagpersonell i primærhelsetjenesten i en tidlig fase av smertedebuten, slik at disse kan få stilt en diagnose og finne årsaken til smerten. F.eks. hvis du har tannverk går du til tannlegen, og med korsryggsvondt går du til kiropraktoren. Jo mindre tid man lar problemet får dvele, jo mindre behandling vil normalt sett kreves. En stor studie av Bronfort et al (2012) viste blant annet at kiropraktisk manipulasjon har en dokumentert bedre effekt på akutte og subakutte nakkesmerter enn medisinering. 

Så hvis du går rundt med smerter, gjør noe med det idag. Oppsøk en fagperson i primærhelsetjenesten å få behandling for den underliggende årsaken til problemstillingen din.




Referanser:

Bronfort G. et al. Spinal Manipulation, Medication, or Home Exercise With Advice for Acute and Subacute Neck Pain. A Randomized Trial. Annals of Internal Medicine. January 3, 2012, vol. 156 no. 1 Part 1 1-10. 

VG Artikkel 10.juni

Tekst: Kiropraktor Alexander Andorff - Kiropraktorene i Elverum, Torggaten 3, 2408 Elverum

Tverrfaglig samarbeid mellom kiropraktor og tannlege vedrørende pasienter med kjeveplager.

Bilde: Wikimedia Commons

Tverrfaglig samarbeid mellom kiropraktor og tannlege vedrørende pasienter med kjeveplager.

Norsk Dental Depot (NDD) publiserte nylig et intervju i deres magasin Oppriktig Dentalt (#1 / 2012), her understrekes viktigheten av at ulike terapeuter jobber sammen, slik at pasienten får et best mulig resultat.

Artikkelen skriver at så mange som 5-12% av norges befolkning har såkalt temperomandibulær leddsdysfunksjon (TMD). I dette begrepet inkluderes alle symptomer og problemstillinger som involverer tyggemuskulatur, temperomandibulærleddet og/eller tilhørende strukturer.

I intervjuet omtaler kiropraktor Martin Herneblad-Due mulige årsaker til slik dysfunksjon, bl.a.:

... "Den mest kjente ytre påvirkningskilden til kjeven er bittet. - Mistenker vi dysfunksjon av bittet, sender vi pasienten til tannlegen. Mange har god effekt av enkle bittjusteringer, gjerne fulgt opp med en bittskinne, sier kiropraktoren."...

Viktigheten av å følge opp nakkefunksjon, da denne har en direkte påvirkning mtp kjeven, blir også omtalt:

... "Nakken er en helt sentral støttespiller for kjeveleddet som ofte blir glemt. - I dagens dataalder er det naturlig at vi sitter med fremoverskutt hode og skuldre dagen lang. Muskulaturen i nakkerosetten og brystet blir kort, mens infra- og suprahyoidmuskulaturen blir strukket. Mandible protraheres og øker aktiviteten i M. Lateral Pterygoideus. Gjentar man denne statiske posisjonen mange nok ganger, er det ikke bare kjeven som blir overbelastet. Spesielt (red anm. de øvre nakke)virvlene C1 og C2 får redusert bevegelighet." ...

Behandlingen av kjeveplager vil dermed også i tillegg til behandling av den mest sentrale muskulaturen og kjeveleddsfunksjonen, mest sannsynlig, inkludere behandling av nakken i form av kiropraktisk leddjustering og/eller triggerpunkter i nærliggende muskulatur. Det understrekes hvordan det henvises til tannlege for hjelp med bittskinne der dette er mest hensynsmessig, dette er mest vanlig ved kjevesmerter som mest sannsynlig har oppstått grunnet langvarig belastning.

Dersom du har kjeveleddsproblemer kan det dermed være lurt å ta kontakt med din tannlege eller kiropraktor for en undersøkelse.


Mvh.
- Alexander Andorff
Kiropraktor v/ Kiropraktorene i Elverum, Torggt. 3, 2408 Elverum. Medlem av Norsk Kiropraktor Forening (MNKF).


Referanser:
- Du kan lese hele Oppriktig Dentalt (#1 / 2012) HER